Vær ikke redde! Frykt ikke!

Av Asbjørn Kvalbein. Foto: Målfrid Brunes Gilje.

Det fins en fabel om en konge i Østen som møtte Pesten på veien til Bagdad. Fortellingen har altså gjort en epidemi personlig og kaller ham Pesten. Kongen spør: «Hva vil du gjøre der i byen Bagdad?» Pesten svarer: «Jeg skal ta livet av 5000 mennesker.»

På vei tilbake møter Pesten kongen igjen, og kongen sier: «Du er en løgner!» tordner han. «Du drepte 25.000 mennesker».

«Nei,» sier Pesten: «Jeg drepte 5.000. Det var frykten som drepte resten av dem.»

Dødelig frykt

Dette er jo bare en legende, men den sier noe viktig om hvor farlig det er å være redde. Frykt kan være dødelig. Den river livet fra hverandre. Den tar bort tro og håp. Den gjør synet uklart og tapper oss for styrke. Vi er ikke bare redde, men stundom vettskremt av det som hender i oss og omkring oss.

Den freden som Jesus gir oss, er et anker i stormfulle tider. Se for deg Jesus med disiplene rundt seg. De er forvirret, i villrede, skremt, utilpass og redde. Da kunne han si til dem: «Fred etterlater jeg dere … La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet». Joh 14:27

Jesus hadde tidligere brukt et bilde som kan gi fred i hjertet og hjelpe oss mot frykten. Han viste til noe vi kjenner fra naturen da han sa:

«Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.» (Luk 12:6-7)

Spurver faller til jorden. Det skjer hele tiden. Rovfugler er ute etter dem. Plutselig uvær kan ta fra dem levemulighetene. Den himmelske Fars kjærlighet beskytter dem ikke fra tragediene i livet. Ikke fordi de har vært gode eller dårlige spurver. De faller fordi de hører med i et univers styrt av lover der ulykkelige hendelser skjer.

Men den gode nyheten er at spurven faller aldri uten av Guds årvåkne øye har sett det. Et Guds barn kan lære av dette. Jesus har fortalt at Gud er en Far som har et øye for enhver byrde, enhver seier og enhver tragedie. Derfor har den som tror på ordene fra Jesus, et løfte om at en er ikke alene. Gud bryr seg enormt mye mer om oss enn om spurvene.

Min nåde er nok for deg

Paulus forteller i et brev om alt han måtte gjennomgå av motgang og trengsler. (2Kor 11:24-27) Men han lærte av Gud en viktig sannhet: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» (12:9)

Mot er ikke fravær av frykt. Mot er tro ansikt til ansikt med frykten. Det kan komme vanskelige tider for deg. Det kan komme tider da det eneste du har igjen, er Gud. Men da skal du vite at Gud er nok - Gud er alt du trenger.

Også i tunge tider kan takk og lovprisning bære deg igjennom. Du priser Gud for hva han er, ikke bare for hva han gjør. Alt samler seg om hva som er aller viktigst for livet ditt. «Men jeg vil fryde meg i Herren, juble i Gud, min frelser,» står det i Bibelen. (Hab 3:18)

Frelseren vår er Jesus Kristus. Hvis Gud aldri gjorde noe annet og mer for oss enn det han har gjort ved å sende sin egen sønn for å dø for syndene våre og oppreise ham fra de døde, slik at vi kan leve med ham for evig og alltid, så ville vi hatt mer enn nok å takke ham for, mer enn nok å elske Gud for, mer enn tok å lovprise ham for. Derfor gjør du klokt i å stole på Gud og takke ham, samme hva som skjer. «Gud Herren er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene», skrev profeten Habakuk. (Hab 3:19)

Føtter som en hind

En hind er et hunndyr av en hjort. I fjellene i mange land kan du se reinsdyr, forskjellige hjortedyr og geiter. De vet at jo høyere opp de beveger seg, jo tryggere er de. Jo høyere du kommer, desto lettere ser du alt omkring deg. Når vi har det vanskelig, gir Herren oss føtter som en hind, da kan vi ferdes på høydene.

Akkurat det gjør troen i tøffe tider. Frykten ser alle vanskelighetene. Frykten ser alle problemene og alle skuffelsene. Men troen ser også den sterke hånden vi har i Guds løfter, Guds omsorg og Guds plan. Når tøffe tider kommer i livet ditt, vil de enten føre deg lavere ned eller høyere opp. Gud vil gjerne gi deg føtter som en hind og la deg ferdes på høydene. Der kan du lettere se opp til ham.

En forfatter som heter Thornton Wilder, har skrevet en fortelling om en landsby som ble hardt rammet av pest. En prest som heter Bror Juniper, prøver å forstå meningen med denne tragedien, hvis det overhodet fins en mening. Han lager et skjema der han setter opp egenskaper ved femten ofre og femten overlevende. Han gir hver av dem poeng ut fra kvaliteter som godhet, fromhet og nytte for andre. Når han summerer opp poengene for de som døde og sammenligner med dem som overlevde, viser tallene at de som døde på en så tragisk måte, hadde fem ganger så høy verdi og hadde fem ganger så stor grunn til å bli reddet, i forhold til dem som overlevde pesten. Dermed blir Bror Juniper helt forvirret.

Gud har god råd

Ja, det blir vi også. Har Gud så god råd at han kan ta hjem til seg de beste? Svaret får vi ikke, men vi må lære noe viktig: Guds nåde beskytter oss ikke fra problemene i livet. Hvorfor må de rettferdige lide? Er et spørsmål som har vært stilt gjennom årtusener. Her er ikke et svar, men noen sannheter ut fra Bibelen. Jesus sa det slik i Bergprekenen: «Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matt 5:45)

Den Gud vi lærer å kjenne i Bibelen, driver ikke med å bestikke noen for å dem til å jobbe for seg, ved å love dem rikdom eller å bli spart for motgang. Tenk på det Bibelen sier om at du får være et Guds barn uansett, og «er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.» (Rom 8:17)

Vær fornøyd med å være Guds barn, regn med at han som den gode Far gjør det som er best for deg på kort og lang sikt. Vær ikke redd!

Du er i Guds hender samme hva som hender.

OPM971