Det haster!
Svein Anton Hansen, publ. 21.sept.-20
De fleste av oss er skrudd sammen slik at vi gjerne utsetter en del ting, i alle fall hvis vi har en tidsfrist å forholde oss til. Kona spør om jeg kan rydde på kjøkkenet i det hun går på et besøk. Siden jeg vet at hun først kommer tilbake om tre timer, så utsetter jeg ryddingen og tar «et skippertak» siste kvarteret. Når vi har tid på oss, når vi kjenner timen, da synes vi det virker lett å utsette ubehagelige, krevende eller kjedelige oppgaver. Verre er det når vi ikke kjenner «deadline», fristen. Da vil det alltid følge en risiko ved å utsette oppgaven.
I en av sine lignelser forteller Jesus om tre tjenere som hver fikk en formue å forvalte mens deres herre dro på en utenlandsreise. Etter at eieren var dratt, står det at to av de tre tjenerne gikk i gang med å investere pengene slik at de forrentet seg.
«Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til.» (Matteus 25,16-17)
De to gode tjenerne gikk «straks» i gang med oppgaven å omsette talentene, dele evangeliet slik at flere kunne få del i det kristne budskapet. Enda mer i dag haster det med å få ut evangeliet, siden det har datostempling. Evangeliet er gode nyheter kun hvis det når fram i tide. Evangeliet, om nytt liv ved Jesu død og oppstandelse, gjelder bare fram til han kommer igjen. Derfor haster det med å dele evangeliet med nye mennesker.
Dessverre preges litt for mange av oss troende av sannheten i følgende ordtak: «Det som haster er sjelden viktig, og det som er viktig haster sjelden.» Så, hvor mye haster det for oss å vitne om Jesus? Har vi blitt for komfortable i vår tålmodighet og venting? De to gode tjenerne i lignelsen lyktes fordi de hadde den holdning at evangeliet har hast. Derfor fikk de høre disse nydelige ordene av sin herre da oppgjørets time kom: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!» (v.21.23).
TRV 257